Studentoppgave | Raspberry Pi 4 | AI 1.0 og AI 2.0 | Digital transformasjon |

Publisert 10 januar 2022.

Jeg viser til denne korte artikkelen, Leter etter bachelor, master, PHD studenter som vil være med å utvikle MultiFinanceIt.mobi samt mininettverket.

Jeg har to Raspberry Pi 4 som man kan bruke til pytonprogrammering herunder Tensorflow og løse oppgaver innen kunstig intelligens. Tar du utfordringen med et AI prosjekt (på Raspberry Pi 4) for MultiFinansIt? Du må kunne sette opp plattformen selv, løse de tre oppgavene som er nevnt nedenfor før du eventuelt kan løse et større AI prosjekt.

Semantiske lenker.

MultiFinansIt som hybrid investeringsselskap | Status 2021

Publisert 8 januar 2022.

Utviklingen av MultiFinansIt som et hybrid investerings / holding selskap fortsetter i 2022. For å beskytte konseptet og selskapet vil du aldri få vite alt. Noe må være hemmelig. Er du en potensiell investor, er vel det også en fordel for deg? Glemmer aldri da jeg kom som nyansett til et lite selskap som ble kjøpt opp av Skandiabanken finansrådgivning. En dag kommer en av investeringsrådgiverne inn til meg og sier. "Nå har et større norsk finansselskap "stjålet" de siste notatene du har skrevet, Kjell og publiserer det som eget prospekt på Tv". Skandiabanken skulle ha alt det jeg hadde skrevet om finans og løsninger, min engenutviklede lærebok sa noen av rådgiverne. Det fikk selskapet jeg jobbet i betalt for, så det var ikke Skandiabanken.

Mer detaljer om 2021 i videoteksten. På selskapets hjemmeside kan du lese mer om første versjon av utviklingen mot et nytt hybrid investeringsselskap.

Mye har skjedd på ett år, og mer vil skje på to år. Innholdet på hjemmesiden vil endres ganske mye til våren 2023, men det har ikke høyest prioritet nå.

Semantiske lenker.

Hva får du om du kjøper .mobi versjonen og samtidig får adgang til usynlig / skjult innhols underforum på forumet?

Publisert 3 desember 2021.

Neste onsdag stenges som kjent den responsive delen av MultiFinansIt. Hva kan de som abonnere på nettstedet og får adgang til skjulte underforum vente av produkter / tjenester? Først av alt det er stor forskjell på lukkede grupper på meta, tidligere FaceBook, der kun medlemmer kan se hvem som er med, hva som postes og av hvem. Noen slike grupper, oppfatter jeg personlig som hausse grupper som hausser små aksjer på EuroNext Growth.

Mine lukkede underfora er spesialrådgivning for betalende medlemmer. Foruten å kunne diskutere det meste i finans og få personlig rådgivning, der jeg vil holde meg til rådgivers plikter slik de er nedfelt i finansavtaleloven, vil man også få spesifikke investeringsråd. Mange sier når de kjøper aksjer, men få når de tar tap eller gevinst og selger aksjer, jfr. post i Saga Pure gruppen der jeg er administrator. Jeg hadde under dot com boblen i 2000 det faglige ansvaret for over 20 ungdommer. Jeg har vært lærer i samfunnsøkonomi, og økonomikonsulent i ulike avdelinger i Norges Bank, blant annet valutaavdelingen. Jeg kan forklare deg hvordan en valutakonto kan være en del av formuesforsikring. Min første oppgave i Norges Bank var å forenkle beregningen av den norske kronens internasjonale verdi. Etter under ett år ble jeg flyttet til Norges Banks utredningsavdeling, nå forskningsavdeling, der jeg jobbet til jeg sluttet 19 år senere. I utredningsavdelingen begynte jeg med konjunkturanalyser og bygde samtidig kjernen av den databasen som nå ligger på Norges Banks nettsted.

Jeg forstår sammenhengen mellom rente og inflasjon godt. I de lukkede underforane kan du få skreddersydd informasjon om det du lurer på. Du kan få hjelp med å sette opp egne plattformer der du kan handle alle finansielle instrumenter inkludert opsjoner (som forumuesforsikring).

Du vil få vite hvilke aksjer jeg har på min salgsliste, om det utgjør mer eller mindre enn 1, 10, 25, prosent av min portefølje. Du vil få vite hvilke aksjer som eventuelt er solgt og hvilke som er tatt vekk fra salgslisten. Du får ikke vite eksakt kurs om det er små aksjer, da det kan føre til kursmanipulering. Du vil få vite tidsintervallet for salget.

På helt tilsvarende måte vil du få vite hvilke aksjer som er på en kjøpsliste. Du vil få vite om jeg forsikrer noen kjøp eller salg med opsjoner som handles på SaxoBank eller hos andre meglere. Mer om det på FomuesForsikring.

Semantiske lenker.

MultiFinansIt.no, MultiFinanceIt.com, MultiFinanceIt.org og MultiFinanceIt.mobi.

Publisert 29 november 2021.

MultiFinanceIt.com blir responsivt.

Omsider får de som har ment at det nettstedet har sett ut som om det var fra steinalderen sitt ønske oppfylt. Det stemmer at nettstedet er gammelt og kjent over hele verden og i samtlige verdensdeler. Amerikanere spør meg fortsatt om hvordan det går med nettstedet, så noen kjenner det fortsatt bedre enn jeg var klar over. Nettstedet er nok kjent mer i utlandet enn i Norge, men den utenlandske trafikken har avtatt etter at mobile flater har blitt mer og mer dominerende. Noen som brukte stor skjerm, ofte 18 tommer og størrre, og det gjør mange som jobber i finans liker imidlertid det designet nettstedet har i dag. For å tilfredsstille disse brukerne flyttes innholdet av MultiFinanceIt.com til MultiFinanceIt.org. Tiden vil vise om det nettstedet er nødvendig med sitt gamle design.

MultiFinanceIt.org får innholdet til MultiFinanceIt.com.

Ikke bare er MultiFinanceIt.com fra steialderen, men store deler av innholder er også fra steinalderen. Det er på prioriteringslisten å oppdatere innholdet. Noen bruker hjemmesiden en del og da særlig menysystemet. Det har imidlertid lavere prioritet og redigere innholdet på MultiFinanceIt.com, snart MultiFinanceIt.org enn å jobbe med MultiFinanceIt.mobi som jeg prøver å utvikle til en PWA (se eldre artikler nedenfor).

MultiFinanceIt.mobi stenges og oppdateres fortløpende.

Som nevnt i andre artikkel nedenfor stenges MultiFinanceIt.mobi og krever betaling som forklart i den posten. De som har brukt dette nettstedet har ikke lenger adgang om en og en halv uke.

MultiFinansIt utvikles som kjent som et hybrid investeringsselskap.

MultiFinansIt, firmaet utvikles og det samme gjør hele mini nettverket. Det er nok å gjøre og det viktigste er å få på plass de ulike nettstedene og ikke skape innhold nå. Første prioritet er nå å gjøre MultiFinanceIt.com responsivt. Jeg er usikker på om jeg skal ha samme innhold på .com og .org versjonen. Mest sannsynlig blir ikke innholdet identisk, men noe blir det. Jeg håper hjemmesiden er klar om en måned og resten før sommeren 2022. MultiFinanceIt.com er det gjort på noen minutter å kopiere over til .org versjonen. Det vil ta tid å oppdatere og redigere innholdet på .org versjonen. Det har som nevnt lavere prioritet enn å gjøre .com versjone responsiv og oppdatere den.

Semantiske lenker.

Leter etter bachelor, master, PHD studenter som vil være med å utvikle MultiFinanceIt.mobi samt mininettverket.

Publisert 24 november 2021 | Oppdatert 25 november 2021.

Utvikle Multifinanceit.mobi som en PWA? drevet av kunstig intelligens.

Nettestedet vil uansett videreutvikles rundt forumet som nettopp er satt opp, samt nettstedene ForumNorway.com, SocialNorway.com og BlogNorway.com. Er nettstedet egnet til å utvikles som en progressiv Web Applikasjon eller har det for mange eksterne lenker og for mye embeddet kode som er avhengig av at internet er oppe? Hva om internet er nede, men mobilnettet fungerer? Stikkord, 5G / 6G / 7G.

Mulighet for å skap sin egen arbeidsplass.

En student som skriver en bachelor oppgave, en master eller PhD vil få mulighet til å skape sin egen arbeidsplass. Det er kun fantasien som setter grenser i et mininettverk som er godt lenket inn på nettet og har en sterk lenkeprofil i utlandet. Der er ingen sterkere organisk promoteringskraft enn stabile semantiske lenker. Får vi inn nok penger i en emisjon i 2023, er det mulighet for fast ansettelse. Du kan være med å bidra til det selv, der første prioritet er å lage en bedre betalingsløsning enn den som er skissert i neste artikkel. Det er ikke problemer med å hacke artikler som ligger bak en betalingsbrannmur derfor må den valgte løsning være sikrere. I første omgang vurderer jeg å supplere vipps og direkte kontobetaling med betaling med Mobile Pay, Crypto, PayPal, Visa, MasterCard etc. Dette er ikke mitt spesialfelt, men den endelige løsningen må være sikker og svært fleksibel. Det kan også være aktuelt å bruke studenter til å hente inn sponsoravtale. Skaffer en student kontraktsreklame til ett eller flere nettsteder i mininettverket, får vedkommende provisjon av de inntektene det bringer. Er det mulig å utvikle en SnapChat lignende PWA rundt de nettstedene som er nevnt ovenfor med fokus på finans og økonomit? Jeg har lang erfaring med drupal, phpBB, wordpress og litt erfaring med Elgg som er tenkt brukt til å utvikle SocialNorway.com. En chat, it, finans og økonomi nyhetsstrøm samt andre prosesser drevet av kunstig intelligens er også prioritert. Fantasi er noen ganger viktigere enn kunnskap.

Emisjon planlagt våren 2022.

Det er løst beskrevet på hjemmesiden til firmaet MultiFinansIt og her på bloggen. Beløpet man får inn i en (flere) eventuell emisjon(er), vil avgjøre hvor mange som kan ansettes. Personlig mangler jeg ikke ideer og arbeidsoppgaver med å utvikle mininettverket. Jeg har utviklet egne kvantitative finansmetoder som også er tenkt implementert på noen av nettstedene som i dag er skall med syltynt innhold. Det for eksempel fullt mulig å ha en emisjon for FormuesForsikring.no, Norwegian.legal, REVdata.no eller andre nettsteder i mininettverket før man har en emisjon for morselskapet, MultiFinansIr. Jeg har erfaring med å skrive emisjonsnotater, så det tar jeg meg av selv. Det viktigste er å videreutvikle mini nettverket. Beviset ligger som kjent i puddingen. Dermed vil nettstedene forhåpentligvis tale for seg selv. Selve emijsonsnotatet trenger ikke være langt. Planen er også å gjøre MultiFinanceIT.com responsivt. Det tar jeg meg av selv om ikke andre ting prioriteres høyere.

Erfaring med å hjelpe master og dorktorgradsstudenter.

Jeg har spesialutdanneles i økonometri til sosialøkonomisk embetseksamen samt Dr gradsemne i Numerisk Analyse og utdannelse på Dr gadsnivå i Matematisk finans. Jeg har hjulpet matematikkprofessorer med opsjonsprisingsforedrag for hovedfagsstudenter på Mat Nat UIO og en økonomiprofessor med en avhandling om inflajson i Norges Banks utredningsavdeling. Jeg har hjulpet flere studenter med masteroppgaver og doktoravhandelinger da jeg jobbet i Norges Bank.

Ta kontakt om du er interessert i å bidra med å skrive en bachelor og / eller master oppgave eller en PhD avhandling og skape din egen arbeidsplass. Du (dere) kan ha engen (egne) veileder(e). Jeg kan bistå veileder, men du må ha kontakt med meg om arbeidsoppgaver og prosesser. Jeg kan også veilede deg.

Semantiske lenker.

Multifinanceit.mobi krever betaling om 14 dager og lukkes.

Publisert 23 november 2021 | Oppdatert 25 november 2021.

Her er fremgangsmåten for å få adgang:

  1. Vipps NOK 500 / (opptil NOK 10 000 gradert etter størrelse på firma om et firma tegner seg) til tlf nummer 908 56 319 med fullt navn / (firmanavn), eller
  2. send NOK 500 / (opptil NOK 10 000) til konto nummer 9710 14 10858 med fullt navn / (firmanavn).
  3. Send en epost til kbleivik [AT] protonmail [dot] com med en (flere for firmaer) statisk ip adresse(r). (Finn Ip. Sjekk om den er statisk ved å logge ut og inn og sjekk på nytt).
  4. Sjekk at du har oppgitt en gyldig Ip adresse. Du kopierte den til utklippstavlen og limer den inn i eposten. Skrives den inn manuelt er det lett å gjøre feil. Det tar tid å rette opp. Har du oppgitt feil ip adresse, koster det nok 250 å sende en ny epost med riktig Ip. Tid er penger også for oss.
  5. Fremover kommer vi å ta betaling for peridoer, måned, kvartal eller halvår. Betaler du nå gjelder betalingen ut 2022.
  6. Utlendinger betaler ut fra den valutakurs som gjelder på betalingsdagen.

Har du spørsmål, kan du spørre på forumet eller eller på firmaets MultiFinansIt side på meta (facebook).

Protonmail, kbleivik [AT] protonmail [dot] com, er dobbelt kryptert, så du trenger ikke være redd for innholdet i eposten du sender. Vi gir ikke fra oss personlig informasjon eller Ip til andre. Vi svarer ikke personlige eposter som ikke er relatert til appen og / eller reklamering i nettverket. Du får ikke adgang om du kun betaler og ikke sender en statisk Ip adresse på epost. Vi regner med at du kjenner MultiFinanceIT.com (det er også planen og redesigne det nettstedet som må sees på større skjerm for å fungere.) Det responsive nettstedet (PWAen) er en forbedret versjon med mer fokusert innhold som også kan ses på mobile flater med små skjermer. Har du betalt, får du ikke pengene tilbake ut over vanlig klagefrist. Oppfatter vi at du registrerer deg og klager på at du vil ha pengene tilbake da varen / tjenesten ikke var det du hadde tenkt deg, kan det bli oppfattet som tidstyveri og du kan slite med å registrere deg igjen. Vi kan ikke garantere når det respnsive nettstedet blir en PWA. Det tar tid å utvikle et nettsted til en mobil app (ideelt sett også drevet av kunstig intelligens). Det er også planen å installere en chatbot drevet av betinget programmering eller kunstig intelligens eller begge deler. Få av de chatbotene som vi har sett og som er drevet av kunstig intelligens har imponert oss.

Skulle du ikke få tilgang, kan det skyldes at du ikke sendte oss en statisk ip adresse (den vil ikke bli delt med andre - vi er ikke interessert i andres Ip adresse, men det gir den sikreste betalingsløsningen). Er det andre problemer med agang, kontakt meg på på forumet, min meta (fb) side eller meta (fb) gruppene eller ring meg som siste utvei.

Du har 14 dagers angrefrist. Det tar tid å sende tilbake penger. Tid er kostnader for meg.

Semantiske lenker.

Forumet for MultiFinansIT.no, MultiFinanceIt.mobi og MultiFinanceIt.com er åpnet.

Publisert 12 november 2021.

Beviset (emisjonsnotatet om det trengs en emisjon) ligger i puddingen. Jeg jobber nå med å utvikle nettverket videre. Fokus er på forumet og nettstedene i mini nettverket rundt de tre nesttstendene nevnt ovenfor. Siden man kan legge adgangsrestriksjoner på underforum og man kan ha skjulte underforum, er det mindre sannsynlig at hele forumet stenges. Det er også mulig å opprette Auto Grupper basert på ulike kriterier. Dermed forsvinner behovet for å lukke forumet. Man kan skreddersy adgang basert på ulike kriterier. Som man ser kan det lønne seg å registrere seg tidelig, da en AutoGruppe er "length of their membership".

Den responsive versjonen av MultiFinanceIt får stadig nytt innhold. Den kan lukkes når som helst, men da med maksimum to ukers forvarsel på den responsive delens eget underforum.

MultiFinansIT har fått sin egen FaceBook gruppe.

Publisert 11 juli 2021.

Registrer deg som medlem av denne gruppen om du er interessert i firmaet og den progressive webapplikasjonen omtalt nedenfor. Har du spørsmål, kan du stille dem i gruppen eller sende en privat melding.

MultiFinanceIt.mobi åpnet opp for verden. Forumet er stengt.

Publisert 24 mai 2021.

Kan stenges igjen når som helst.

Appen kan stenges igjen når som helst, spesielt når den nærmer seg ferdig utvikling. Finansforumet er stengt, der man også haret eget underforum der man kan diskutere appen. Appen kan diskuteres i FaceBook gruppen KoronaFinans. Så vil du ha adgang til forumet må du føleg prosedyren nedenfor. Prisen for tilgang er nå hevet til 300 for de som er medlemmer av FaceBook gruppen og 500 for ikke medlemmer.

Hvordan får jeg tilgang til multifinanceit.mobi nettstedet / PWA appen?

Publisert 17 mars 2021 | Oppdatert 24 mai 2021.

Her er fremgangsmåten i denne rekkefølgen:

  1. Vipps NOK 500 til tlf nummer 908 56 319 med fullt navn / firmanavn, eller
  2. send NOK 500 til konto nummer 9710 14 10858 med fullt navn / firmanavn.
  3. Send en epost til kbleivik [AT] protonmail [dot] com med en (flere for firmaer) statisk ip adresse(r). (Finn Ip. Sjekk om den er statisk ved å logge ut og inn og sjekk på nytt).
  4. Sjekk at du har oppgitt en gyldig Ip adresse. Du kopierte den til utklippstavlen og limer den inn i eposten. Skrives den inn manuelt er det lett å gjøre feil. Det tar tid å rette opp. Har du oppgitt feil ip adresse, koster det nok 250 å sende en ny epost med riktig Ip. Tid er penger også for oss.

Har du spørsmål, kan du spørre på forumet etter registrering eller på KoronaFinans på Facebook (medlemmer får adgang for NOK 300) før registrering. Protonmail er dobbelt kryptert, så du trenger ikke være redd for innholdet i eposten du sender. Vi gir ikke fra oss personlig informasjon eller Ip til andre. Vi svarer ikke personlige eposter som ikke er relatert til appen og / eller reklamering i nettverket. Du får ikke adgang om du kun betaler og ikke sender en statisk Ip adresse på epost. Vi regner med at du kjenner MultiFinanceIT.com. PWAen er en forbedret versjon med mer fokusert innhold som også kan ses bå mobile flater med små skjermer. Har du betalt, får du ikke pengene tilbake ut over vanlig klagefrist. Oppfatter vi at du registrerer deg og klager på at du vil ha pengene tilbake da varen / tjenesten ikke var det du hadde tenkt deg, kan det bli oppfattet som tidstyveri og du kan slite med å registrere deg igjen. Vi kan ikke garnatere når det respnsive nettstedet blir en PWA. Det tar tid å utvikle et nettsted til en mobil app (ideelt sett også drevet av kunstig intelligens). Det er også planen å installere en chatbot drevet av betinget programmering eller kunstig intelligens eller begge deler. Få av de chatbotene som vi har sett og som er drevet av kunstig intelligens har imponert oss. Den beste vi har sett er Microsoft sin.

Vil du ha kontraktsreklame på appen eller i vårt mininettverk svarer vi om du har en god overskrift i emnefeltet, for eksempel "KontraktsReklame i mini nettverket på eksotiskeplanter.no". Du betaler NOK 30 000 for kontraktsreklamer eller innholdsreklame / år på multifinanceit.mobi. Du betaler NOK 10 000 / år for kontraktsreklamer på alle nettsteder i mininettverket utenom multifinanceit.com. Eposten skal inneholde fullt (firma)navn i emnefeltet, en statisk ip adresse og at du (firmaet) har betalt NOK 300 (Firmaer med mellom 5 og 10 ansatte betaler NOK 1000 for å få adgang til app og forum). Større firmaer betaler mer. Ta kontakt om dere vil ha adgang til flere enn en Ip.

Det kan gå like sømløst om du vil reklamere i mini nettverket som for det meste er åpent. Vil du reklamere på appen med innholds eller annen reklame, kan du sende teksten du vil ha inn med semantiske lenker og betale NOK 30 000 / år. For de andre nettstedene koster det som sagt NOK 10 000 / år. Merk at MultiFinanceIT.com er kjent over heler verden, har en sterk lenkeprofil og har vært på nettet siden 2005. Det har høy rating i Asia. Du trenger ikke levere fra deg Ip adresse for å kunne reklamere i nettverket.

Vil du ha adgang til å stille spørsmål på forumet må vi ha en statisk IP. Det får du automatisk om du leverer fra deg Ip adressen i eposten om reklamering. Dette er så sikkert vi kan gjøre det. Har du seriøse forslag til forbedringer, som er nesten like sikre, kan du betale NOK 300 å få adgang til forumet og forklare hva som er sikrere enn løsningen vi har valgt.

Vet du ikke hva en statisk ip adresse er, så må du kontakte din internett leverandør. Du ser fort om du allerde har en statisk Ip adresse. Google what is my ip? Logger du ut og inn igjen og får samme svar har du med overveiende sannsynlighet en statisk Ip.

Protonmail var i en test den eneste epostserveren amerikanske sikkerhetsmyndigheter ikke greidde å hacke. Appen vil ikke virke på mobilnettet nå, men det vil den når den er ferdig utviklet. Vi svarer kun telefon om du ikke kommer inn på forumet etter at du har betalt og levert fra deg en statisk ip adresse. Sprøsmål tas opp på forumet når du har tilgang. Ikke alle (irrellevante) spørsmål (tidstyver) vil bli besvart.

Når du har betalt og levert fra deg Ip, får du direkte tilgang til MultiFinanceIt.mobi. Du kommer også inn på siden til forumet, men der må du registrere deg slik du gjør på et annet forum. Der har vi et ekstra nivå av sikkerhet og kan med museklikk stenge ute et medlem for kortere eller lengre tid. Kontrollpanelet på forumet som kun administrator(er) har adgang til er ganske avansert.

Fungerer multifinanceit.mobi?

Ja, og den kan allerde være lønnsom for deg. Den er si sin spede begynnelse, men utvikles statdig og blir ikke identisk med MultiFinanceIT.com. Du får også adgang til forumet på Multifinanceit.com der du kan stille spørsmål og komme med forslag til hvordan appen skal se ut eller ha av innhold. Du kan dermed være med å utvikle din skreddersydde progressive webapplikasjon.

Jeg har betalt og får ikke adgang?

Dette er en app og et mini nettverk som er under utvikling. Vi har veldig mye å gjøre og det kan ta en uke og opptil 14 dager før vi har fått deg inn i systemet. Vær tolmodig. Er du veldig utålmodig kan du ringe. Vi svarer ikke skjulte nummer og blir det for mange som ringer, er det bare en ting å gjøre, vente eller melde seg inn i FB gruppen KoronaFinans og skrive en post etter at retningslinjene er godtatt. Du kan ikke vente svar om du ikke godtar retningslinjene.

Vi vil ikke ha appen hacket og sikkerhet er prioritet nummer en. Derfor velger vi sikkerthet på apache server (lavest mulig) nivå for de som kjenner den webserveren. Vi sjekker ikke daglig epost og / eller konto for innbetaling. Produksjon er viktigst i nåværende fase. Kommer du fortsatt ikke inn etter 14 dager, sjekk og dobbeltsjekk om du sendte riktig Ip i eposten. Er den riktig, må du kontakte oss på epost nok en gang eller telefon.

Hva om jeg endrer Ip adresse eller sitter et sted med en annen Ip?

Da får du ikke tilgang. Det får du selvsagt når appen er ferdig utviklet. Endrer du Ip adresse, må du betale nok 100 for å komme inn i systemet igjen. Multifinanceit.mobi er foreløpig bare et responsivt svært effektivt nettsted med fingertupps finansiell informasjon. En progressiv webapplikasjon legges på mobilen din og fungerer som en vanlig app for den delen av appen som ikke er avhengig av internet. Tilgang til appen vil når den er ferdig koste NOK 500 / år (eller mer). Betaler du NOK 300 nå, får du tilgang for resten av 2021 og hele 2022. Fornyelse av abonnement koster NOK 300 når den er ferdig.

Skjulte agendaer og / eller dødsspirallån.

Har vi mistantanke om personer eller firmaer med en skjult agenda som registrerer seg med onde hensikter, kan de bli rapportert til det norske Finanstilsynet og i verste fall Økokrim. Utlendinger kan blir meldt til amerikanske SEC og tilsvarende tilsyn i andre land. Personer (firmaer) med avansert grad i strukturelle finans eller med avansert bakgrunn i økonometri vil bli møtt med største skepsis.

Hva er en Progressiv Web Applikasjon (PWA)

Det er godt forklart i disse videoene.

Expert-links.net

Etter hvert vil du også få adgang til www.expert-links.net, men bare på apache server, det vil si Ip nivå. Expert lenker, hva er det? Det får du spørre tyskerne og amerikanerne på WPW (det nedlagte webforumet WebProWorld.com) som kalte meg "lenkeprofessoren"? En "lenkeprofessor" vet vel hva expert lenker er? Til orientering var jeg som medlem av WPW høyst rangert i verden på uttrykker "advanced semantic linking" eller små variasjone av uttrykket på Google. Du får spørre på forumet når du har adgang der om hva expertlenker er. Ikke alle spørsmål vil som allerede nevnt, bli besvart.

Semantiske lenker.

  1. Why progressive web apps (PWAs) are poised to dominate moving forward
  2. Progressive web apps (PWAs)
  3. What are Progressive Web Apps?
  4. Web Capabilities (Project Fugu )
  5. YouTube | Google Chrome Developers PWAs

Investeringsmuligheter før emisjon av MultiFinansIT Holding ASA.

Publisert 1 februar 2021. Senest oppdatert 13 Mars 2021.

To investeringsmuligheter frem til emisjonen.

Tid er penger. En krone i dag er ikke det samme som en krone i morgen. I prospektet som er under arbeide på hjemmsiden skriver vi at det er mulig å investere allerede nå. For å gjøre det enkelt frem til emisjonen som er beskrevet i det foreløpige prospektet har du på nåværende tidspunkt to investeringsmuligheter.

  1. Investering i mininettverket. Minimum investeringsbeløp er NOK 10 000. For at det skal lønne seg å investere nå, gir en andel av selskapet kjøpt i 2021 rett til 4 aksjer i emisjonen i 2023, mens en andel av selskapet kjøpt i 2022 gir rett til halvpartens så mange aksjer, dvs 2 i emisjonen våren 2023. Det er en forenkling, da det åpenbart med en slik fordeling vil lønne seg å invester 31 desmber 2021 fremfor 1 januar 2022. Det er enkel matemtikk å fordele dette på dager til emisjonen. La oss anta at det er 800 dager til emisjonen. En som invester når det er 600 dager igjen vil få forholsdmessig flere aksjer enn en som investerer når det er 200 dager igjen. Den dato penger står på konto i selskapets bank vil dermed avgjøre hvor mange akjer man får i emisjonen. Mer om det i emisjosnotatet eller personlig kontakt. Pengene settes inn på selskapet bankkonto, der bankutskrift vil vise hva pengene brukes til, for eksempel lønn til personale som skal bidra med den videre utviklingen. Har du et godt forslag til en du mener har komparative fortrinn i å utvikle selskapet, kan "du ansette vedkommende" og betale vedkommendes lønn. Beløpet trekkes av konto du betaler inn til, og gjøres om til aksjer i emisjonen. Vedkommende vil bli intervjuet av leder. Finner vi at vedkommende, som selvsagt kan være deg selv, er egnet, vil du dermed være med å påvirke utviklingen av selskapet. For eksempel vil det allerede nå på tisvarened måte som vi solgte DigitalNorway.com være mulig å kjøpe et nettsted i vår nettverk og utvikle det innfor vårt mini nettverk mot en årlig avgift, eller kjøpe det å gå videre med det selv. På grunn av en meget sterk internasjonal lenkeprofil, er dette særlig aktuelt om du skal utviklet et globalt nettsted med engelskspråklig tekst. Vi har års erfaring med å sloss mot (spam)bot nettverk og annen ondsinnet programvare. Du vet ikke hva spam er før du begynner å utviklet et internasjonalt nettsted med engelsk tekst.
  2. Det eksterne holdingselskapet. Minste investeringsbeløp er 100 000. Disse pengene settes på konto i bank og plasseres i solide utbytteaksjer. De skal danne fundamentet i den eksterne proteføljen.

Hvor stor del av selskapet blir omdannet til aksjer i emisjonen?

Dette er et emne for en generalforsamling som enda ikke er på plass. Eier har arbeidet med å utviklet dette selskapet i over 20 år og ikke hevet lønn. Går du til Proff eller andre steder vil du se at MultiFinansIt ikke har noe regnskap og der er minal informasjon utenom at selsakpet ble registrer 27.07.2004. Grunnen er enkel, fokus har vært på utvikling av nettsteder. I begynnelsen for 15 år siden hadde selskapet noen mindre reklameinntekter. Dette krever mye arbeide og reklamemodellen ble foreløpig forlatt og fokus rettet mot å utvikle mininettverket. Eier fikk også et et bløp for å selge DigitalNorway.com som er betalt ut som lønn. Da eier jobbet i Norges Bank, fikk eier lov til å starte å utvikle selskapet. Jeg har jobbet med dette på fritiden siden begynnelsen av 1990. Eier betaler i dag for all drifting av nettsteder m.v. Selskapet har ikke gjeld og det eier over mange år har betalt for å utvikle selskapet tas ut i form av eierandel (aksjer i emisjonen i 2023). Timelister for arbeidet med nettverket er ikke utarbeidet, men det er ikke få timer som er lagt ned i utvikling av selskapt. Noen ganger har jeg sittet til langt på natt med å utvikle nettsteder. La oss anslå timer som er gått med etter følgende formel (år x dager x timer). Siden jeg ikke har skilt på helg eller hverdag, kan vi trygt begynne da jeg sluttet i Norges bank i 1996 (egentlig sluttår 1997, men siste år hadde jeg betalt permisjon og jobbet med min oppgave til Cand Scient grad i matematikk m.v.), dvs for 25 år siden. Da blir et realistisk anslag på antall timer som hittil er lagt ned i selskapet til 25 x 300 x 8 = 6 0 000 timer. Bortsett fra symbolske reklameinntekter og salg av DigitalNorway.com er ingen ting tatt ut i lønn eller annen godtgjørelse.

Eier regner med å dele ut 1 % av mini nettverket i den første emisjonen. Velger du investeringsalternativ 2 ovenfor, så vil din beholdning av utbytteaksjer og kontanter fremgå av kontoutskrift fra banken. Som beskrevet på hjemmesiden regner vi med å etalbere flere AS under MultiFinansIT Holding ASA. Det blir minimum to AS, ett for mininettverket, som vi kunne kalle den interne porteføljen og ett for den eksterne porteføljen. Mest sannsynlig blir det etablert flere AS som beskrevet i prospektet som er under arbeide.

Ikke offentlig informasjon | MultiFinanceIt.mobi som PWA og betalt adgang.

Jeg har vært på internett siden dets spede begynnelse og vet mye om sikkerhet. Jeg har deltatt og deltar på ulike fora og vet at det du tror er sikkert, ikke er sikkert. En betalingsbrannmur er ikke sikker og ihvertfall ikke om søkemotorer gis adgang til innhold bak brannmuren. Et raskt søk "how to read articles behind a firewall" burde forvisse deg om det. Så lenge to personer kjenner en hemmelighet, er det ingen hemmelighet. Så lenge noe finnes på nettet, er det ikke sikkert. Forretningshemmeligheter er ikke det når de deles, men noe kan du som betalende kunde / potensiell investor få adgang til før andre. Selvsagt kan det du får vite kopieres og publiseres på nettet. Selv om vi krever taushet er det ingen garanti, for at ting ikke deles. Uansett vil vi minimere sannsynligheter for at ting kommer på avveie for fort. Vår erfaring er at det sikreste er å tillate tilgang på Ip nivå. Den progressive webapplikasjonen (PWA) som utvikles nå krever at NOK 300 må stå på konto og du må gi fra deg en STATISK Ip adreesse. Utviklingen av appen kan diskuteres her av de som har betalt og gitt en STATISK Ip (skal nesten være umulig å hacke). Utviklingen av den progressive webapplikasjon er i full gang som et responsivt nettsted i første omgang. Forhåpentligvis tjener vi etter hvert så mye på appen at vi ikke trenger noen emisjon. Nettstedet er oppe og utvikles fortløpende. Det blir ikke åpnet før vi har 100 betalende kunder. Flere apper er planlagt. Derfor må du om du vil vite mer, enten

  1. Lese her hvor alt er offentlig.
  2. Delta på våre MeetUp når de kommer.
  3. Registrere deg på noen av våre fora / oppslagstavler (med usynlige deler). Det koster NOK 300 / år nå og NOK 500 / år ved en eventuell emisjon.
  4. Betale et beløp (ulikt for enkeltpersoner og bedrifter) og gi en statisk Ip adresse for den progressive webapplikasjonen (PWAen).

Vi får tusener av henvendelser om (affiliate) reklame og andre useriøse henvendelser. Reklameinntekter har ikke fokus nå. Skal du være sikker på svar, må du sende en epost med følgende emne:

Informasjon om MultiFinansIT Holding ASA og / eller PWAen.

Vil du være sponsor eller på annen måte støtte prosjektet, får du ditt merke her eller andre steder i vårt nettverk om du ønsker det.

Det er ikke sikkert du treffer meg om du sender epost via kontakt skjemaet som ligge på den internasjonale delen av nettverket. Spamboter og spamnettverk har også oppdget det skjemaet. Den sikreste måten å treffe meg på er nok å sende en epost med ovennevnte tekst i emnefeltet, men den eposte kan ende blant spam meldinger. Så kontakt meg gjerne på FaceBook der jeg er innom daglig. De andre sosiale nettverkene er jeg bare innom sporadisk. Registrer deg gjerne i min Facebook gruppe KoronaFinans der min investeringsfilosofi forklares grundig, særlig i de eldste postene. Mange av innleggende har en tilhørende video på YouTube.

Kreativ destruksjon

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 25 oktober 2016. Senest oppdatert 21 januar 2018.

Joseph Schumpeter konjunkturbølger og kreativ destruksjon.

Min lærer til sosialøkonomisk embetseksamen, avdøde nobelprisvinner og professor Trygve Haavelmo som også godkjente min hovedoppgave, nevnte ofte den østerrikske skolen i økonomi. Joseph A. Schumpeter var ikke den økonomen han nevnte mest. I motsetning til Haavelmo fikk ikke Schumpeter Nobels økonomipris. Den fikk en annen fra den østerrikske skolen, Friedrich August von Hayek sammen med den svenkse økonomen, Gunnar Myrdal i 1974 blant annet for sitt bidrag om økonomiske fluktuasjoner.

Haavelmo, var som økonomene i den østerrikske skolen svært opptatt av investeringsteori, kapitalakkumulasjon, rente og produksjon. Ville det ikke være en fordel å ha bedriften i baklomma? Er det produksjon om du får fingrene i pølsemaskinen? Er det kapitalslit om man går løs på produksjonsutstyret med dynamitt? Slike provoserende spørsmål fikk oss studenter til å reflektere og tenke. Haavelmo yndet å minne oss om den beinharde budsjettbetingelse, generalbudsjettet og det å balansere på knivseggen når man investerer. Den gylne regel, er en slik knivsegg. Det er klart, balanserer man på en knivsegg, kan man lett falle utenfor å overinvestere eller overspare. Man kan også fokusere på feil mål og ikke foreta de riktige investeringene.

Begrepet kreativ destruksjon er brukt av mange økonomer i ulike sammenhenger. Begrepet tilskrives Schumpeter som var opptatt av konjunkturbølger og dramatiske endringer og økonomiske fluktuasjoner. Fokus er ikke på kontinuitet, men snarere diskontinuitet og divergens. For å gjøre en lang historie kort, nedenfor finner du noen aktuelle videoer som godt forklarer begrepet.

For en tid tilbake henvendte en ansatt i Abelia seg til eier av MultiFinansIT om å få kjøpe et av våre mange domener, nærmere bestemt nettstedet DigitalNorway.com med følgende spørsmål

Jeg ser at du står oppført som eier av domenet DigitalNorway.com. Det ser ikke ut til at det er gjort noe på det domenet på flere år. Vi er interessert i å kjøpe domenet.

Vi ble enige om en pris og kjøper takket for handelen.

Kjøper var nok interessert i domenenavnet og ikke i innholdet som nå er fullstendig endret. Noe av innholdet finner du igjen på CulturalNorway.com, ett av de tre nye domenene vi kjøpte som følge av det salget:

Dette er vel et godt eksempel på kreativ destruksjon. Vi selger domenet og innholdet forvandles fullstendig. Samtidig kjøper vi tre nye domener der MiljøAvisen.no allerede er blant de første treffene på Google for mange uttrykk og nøkkelord. Kjøper gjorde nok en bedre handel enn vedkommende var klar over ettersom doment var godt lenket inn i vårt mini nettverk. Av samme grunn hadde domenet ved kjøpet en relativt sterk internasjonal lenkeprofil. Den gamle lenkeproflien vil gradvis svekkes samtidig som vi får håpe at en ny bygges opp av de nye kjøperne.

Vi ønsker de nye eierne av DigitalNorway.com til lykke med prosjektet. Måtte de ta godt vare på navnet og omdømmet til nettstedet.

Best, nestbest, tredjebest ...

Knut Johannesen, kanskej bedre kjent som Kupper'n, sa at sølv er nederlag. Andreplass er som kjent den første taperen, mens tredjeplass er den andre taperen. Den sure fjerdeplassen er den første utenfor pallen. Gro Harlem Brundtland, sa at det er typisk norsk å være god. Hun skulle kanskje hatt et ørlite selv foran det ordet. Ydmyke er få (meg inkludert) av oss.

De levende styrer verden,
En flokk blir alltid igjen,
De uunnværlige flinke,
Livets nest beste menn.

Fra diktet "De beste" skrevet av Nordahl Grieg i 1942.

Virkelig godt dikt,med klar intensjon om takknemlighet og inspirasjon.Dessverre har det manglene idag at det omtrent bare handler om menn. skrev Viktor Kvandal | 22. november 2014, kl. 01:32 på nettstedet "Helt grei poesi" om hele diktet. Jeg har alltid likt det diktet, mens en av mine klassekamerater på videregående kalte det svulstig. Ja vel så liker jeg svulstige ting. Det får så være og den kritikken kan jeg leve med.

Det er torsdag morgen 1 juni 2017. Jeg sitter ved vinduet på Jeløya og ser ut mot havet og Skagerak. En av de vakre hybride ferjene seiler forbi i den kalde men solfylte og klare første juni morgenen. Ute i horisonten skimtes antagelig en av danskebåtene. Et vakkert syn, men kunne det vært vakrere? Uff de tankene. Nazistene likte ikke Salvador Dali, kalt verdens største surrealist sin kunst. For nazistene skulle kunsten være vakker, så de likte sikkert elg i solnedgang eller en rautende brunstig kronhjort ved et stille skogskjern, der tåken lettet i høstsolen. Det er ikke langt fra nasjonalromantikk til nasjonalsosialisme. Bjørnstjerne Bjørnson (han mener jeg personlig var litt svulstig) fikk Nobels litteraturpris, mens Henrik Ibsen ble nominert tre ganger, men fikk den aldri. De beste trenger ikke få noen priser. De beste er noen ganger for kontroversielle og for langt forut for sin tid til å bli forstått. Selvsagt, ville to seilskuter med glinsende hvite seil utenfor mitt stuevindu vært et mye vakrere syn (for meg personlig). Det er bare å bildesøke på seilskute, så kan du gjøre deg opp din egen mening om den saken. Fra et miljøsysnpunkt vil seilskuter vært vinnerne. Seilskuter, noen mener at de (ihvertfall hybride seilskip) kan komme tilbake, som hybride skip, drevet av solenergi og CO2 nøytralt fremstilt biodrivstoff. Blir det store containerskip, blir de neppe et vakkert syn for øyet. Men skal logistikken ha logikk, er det i 2017 viktig at de er (miljø)efektive. Dette skrives torsdag første juni 2017, den dagen da USAs president vil ta stilling til om USA skal skrote hele Parisavtalen.

I will be announcing my decision on Paris Accord, Thursday at 3:00 P.M.
skriver Trump på sin twitter side.

Noen forskere mener at Trump kan ødelegge Parisavtalen og det internasjonale samarbeidet for å bekjempe klimaendringene. Er Trump en god republikaner eller det noen kaller en nasjonalpopulist som velger løsninger ut fra det som på kort sikt virker best for USA? Er ikke det som er best for USA, best for verden? Virker Adam Smiths usynlige hånd slik at miljøvennlige løsninger tvinger seg frem eller trenger man incentiver, offentlig manipulerte prisstrukturer, CO2 børser og internasjonale avtaler for at jorden vi lever på ikke skal bli ubeboelig?

Hvor vakre er de hybridfergene (vist i denne)

og andre videoer i spillelisten FinansKroken på YouTube, når jeg vet at de noen ganger går på forurensende fossilt eller biodrivstoff? De usynlige avgassene ser ikke jeg. Fra er personlig synspunkt konkluderer jeg med at fergene sommeren 2017 er en nest best løsning, da de kunne hatt samme design og vært 100 prsent el drevet. På lang sikt mener jeg personlig at ferger er en tredje beste løsning, da den beste er en bro over Oslofjorden uten ferger. På lang sikt er vi alle døde sa den berømte økonomen John Maynard Keynes, mest kjent for sitt verk "The General Theory of Employment, Interest and Money.

Økonomene har teorier om det meste, også om optimale, suboptimale og nest beste løsninger. Søk på uttrykk som theory of second best, theory of second best in economics eller med ordene the general foran og du får en rekke treff. Artikkelen The General Theory of Second Best av R. G. Lipsey and Kelvin Lancaster som finnes som PDF dokumentet på nettet, når denne artikkelen skrives er sentral. Lipsey og Lancaster undersøkte problemet om hva som skjer når visse betingelser som må oppfylles for å oppnå en Pareto optimal løsning ikke er oppfylt. Hovedideen i artikkelen er at når en begrensning hindrer oppfyllelsen av en av disse betingelsene, så er de andre betingelsene generelt ikke lenger ønskelige. I dette tilfelle oppnås den optimale løsningen bare ved å neglisjere de andre betingelsene. Dette nye optimumet kalles nest best, ettersom en Pareto optimal løsning ikke kan oppnås. Dette gir hodebry når vi vet at Pareto optimum er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for velferdsmaksimum.

Det er klart, fra et samfunnsøkonomisk synspunkt, gjør så mange forhold seg gjeldende at man umulig kan få oppfylt alle forhold. Fra et estetisk synspunkt, er det likegyldig for meg personlig om de nye ferjene drives av strøm eller diesel. Fra et miljøsynspunkt, og for min og andres helse er det nok best at ferjene er eldrevet. En bro over eller ny tunnel under Oslofjorden er ikke bare spørsmål om samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men også om lokalisering, (lokal) lobbyvirksomhet, estetikk og naturvern. Dersom vi koker det hele ned til samfunnsøkonomisk lønnsomhet og fjerner andre skranker kan økonomene sette seg ned ved skrivebordet og regne på en optimal løsning (ihvertfall i et mellomlangt perspektiv).

På lang sikt er vi alle døde, noen har forlatt jorden, men en flokk blir alltid igjen, de uunnværlige flinke, livets nest beste kvinner og menn. Jeg mener inntil fandens komiteer har overbevist meg om det motsatte, at en estetisk vakker bro bygd over kunstige øyer (eller som flytebro) lengst mulig ute i Oslofjorden, er beste løsning. En bro inn i fremtiden er mulig, ettersom det beste som vel kan sies om Drøbaktunellen er at den har vært brolagt med gode forsetter. Det er typisk norsk å leve i en beslutningskrise, der fanden nedsetter en komite straks han vil at intet skal skje. De nye fergene er et unntak, da de er bedre (også for min helse) enn de gamle.

Ovenfor har vi nevnt to kjente økonomer, Schumpeter og Keynes. Liberalister vise ofte til teorien om det knuste vinduet som ikke må forveksles med boken det knuste vinduet av Jeffery Deaver når de kritiserer Keynes. Vi går ikke inn på denne kontroversen nå, men begynner med teorien om fullkommen konkurranse også kalt:

Frikonkurranse og monopolkapitalisme.

Det første man lærer i samfunnsøkonomi er frikonkurransemodellen. Det er en skrivebordssmodell eller et tanksskjema det er nyttig å ta utgangspunkt i. Et frikonkurransemarked er et marked med homogene varer, mange kjøpere og selgere der ingen enkelt selger eller kjøper har innflytelse på prisen. Frikonkurranse, også kalt fulkommen konkurranse er videre karakterisert av momentan tilpasning og full infjormasjon. Det innebærer at alle aktører har fullt kjennskap til alle priser og andre forhold som er av betydning for deres tilpasning. Noen sentrale norske politiker mener åpenbart at dette ikke er viktig for konkurransen i markedet.

Bedriftene maksimerer profitten og konsumentene nytten av forbruket. Det er full bevegelighet av varer og innsatsfaktorer og fri etablering. I praksis er det vanskelig å finne et marked hvor alle disse egenskapene er oppfylt samtidig. Det nærmeste man kommer er antagelig et torg for salg av for eksempel jordbær. Men selv på et slikt torg, har ikke den enkelte tilbyder oversikt over alle andre som selger jordbær og noen som mener de har bedre kvalitet på sine bær enn andre krever høyere pris per kurv. Kjøper går heller ikke fra bord til bord og sammenligner alle priser. En prisapp ville selvsagt hjulpet på den sammenligningen. En prisapp som skanner nettet 24/7 vil kunne gjøre dette langt raskere og mer effektivt enn noe menneske. Det er ikke vanskelig å programmere en slik app eller nettsted om man for eksempel vet hva en php cron job er. Man trenger ikke ha mennesker til å legge inn opplysningene. Det kan gjøres automatisk av en robot som logger og vedlikeholder en SQL database.

Under frikonkurranse vil der ikke kunne forekomme prissamarbeider. Frikonkurranseprisen er alltid lavere enn en pris som dannes under ufullkommen konkurranse for eksempel i et marked med en eller noen få store aktører. I slike markeder snakker man ofte om monopolisitisk konkurranse, der yttertilfellet er rent monopol. Ufullkommen konkurranse forekommer også under duo- og oligopol. Man snakker om strategiske typer der noen også kan opptre som prissetter der de andre følger etter. De er med andre ord prisfølgere. Der er en rekke strategiske typer mellom fullkommen konkurranse og monopol. Under frikonkurranse drives renprofitten mot null og prisene kan dermed ikke settes lavere. Ettersom alle produsenter maksimerer profitten vil den produsent som krever en lavere pris gå konkurs. Sterk konkurranse mellom mange aktører kommer altså forbrukerne til gode. I analyser tar man ofte utgangspunkt i frikonkurransemodellen og de konklusjonene som man kan trekke av denne modellen kan også ha utsagnskraft i en økonomi hvor frikonkurransemodellens forutsetninger bare i tilnærmet grad gjelder. Man modifiserer bare konklusjonene tilsvarende.

DRY, (Don't Repeat Yourself) er et viktig prinsipp i koding som blir viktigere og viktigere i vår digitale verden. Mattematikk er et språk. Koding er et språk der du snakker til datamaskinen. Vi har skrevet om monopolkapitalismen andre steder (første lenke) og gjentar ikke oss selv her. Du kan lese om ulike industrielle revolusjoner i egne artikler nedenfor. Når det gjelder kunstig intelligens, koding og medierevolusjonen viser vi til de neste artiklene:

Divergens eller konvergens? Hva er populisme?

"I am a man of my word and I do as I say" sier Donald Trump etter sin utnevnelse av en høyesterettsdommer 31 januar 2017. Det at man sier hva man gjør og gjør som man sier er ikke det man forbinder med en populist. Opp gjennom årene er der skrevet en rekke bøker om populisme. Gå til Amazon og søk på bøker om "populism", og du finner en rekke der de fleste er skrevet de siste årene. Blant annet er der en interessant med tittelen "Populism in Europe and the Americas: Threat or Corrective for Democracy?" skrevet av to professorer. Ved å analysere dagens populisme i Europa og Amerika, viser forfatterene at populisme kan være såvel en trussel mot som et korrektiv til demokratiet. De viser også at der er en interessant likhet mellom høyre og venstrepopulisme. Begge typer populisme forsvarer en politisk modell som ikke er imot demokrati per se, men heller på kant med et liberalt demokrati. Populisme er ikke bare begrenset til Europa og USA. Idet dette skrives, lytter jeg til en diskusjon på BBC World om det indiske statsbudsjettet der kommentatoeren sier at budsjettet er blitt mer populistisk.

Populisme her i landet er heller ikke noe nytt og mange mener at FrP er den fremste eksponenten for norsk populisme og går med sitt Facebook diplomati til angrep mot deler av norsk presse og nekter å møte i diskusjoner på NrK. Trump er kjent for sitt Twitter diplomati og har gjort seg mer eller mindre uavhengig av pressen. Pressen konsentrerer seg heller om å diskutere hans twitter utsagn. Mye tyder på at noen politikere her i landet prøver på det samme. Den liberalistiske tankesmien, Civita med Kristin Clemet (se første lenke under semanstiske lenker) i spissen har spesielt engasjert seg i debatten om populisme og insettelsen av Trump som president. Hun spør om det kan dukke opp en Trump her i landet? Har vi ikke hatt en lenge, Carl I Hagen som kanskje ikke kommer til makten selv om den pensjonerte politikeren nå har lansert sin gjeninntreden i politikken. Kristin Clemets populisme debatt toppet seg med mandagens debatt med nestelderen i Senterpartiet.

Forfatteren av denne artikkelen mener at når man manipulerer eller vrir på fakta er det populisme. Det er populisme når Trumps pressesekretær,  Kellyanne Conway sier at vi har alternative fakta. Noen mener det er en farlig lek. Er maktkampen i Statisk Sentralbyrå et uttrykk for det samme? I India snakker man om et populisitsk statsbudsjett. Professor Holden er ikke enig i at KVARTS og MODAG er sosialdemokratiske modeller. Jeg er enig med professoren. Muligens kan man si at det er Keynes inspirerte modeller. En god modell omslutter ("encompass") andre modeller. I så henseende er det en forskningsmoppgave å finne de beste samfunnsøkonomiske modellene. Hvordan blir det bedre forskning om det blir ferre? Noen vil ha en mindre forskningsavdeling og kutte antall ansatte fra 80 til 20. Der er stor forskjell mellom en modells strukturfom og redusert form. Å identifisere en god modell krever betydelig arbeide. Identifikasjonsproblemet er et av de dypeste problemene i økonometri (populært definert som faget som skal gi empirisk innhold til økonomisk teori). Kom med en modell som omslutter andre modeller og vi skal se på den.

Trumponomics slutten på globalisering og multilaterale handelsavtaler?

Når dette skrives, 27 januar 2017, har Trump vært president i en uke. Vi har sett hvordan han med et pennestrøk sletter avtaler som TPP. Trump er ikke for multilaterale handelsavtaler. Med sin retorikk om America first, America first, vil han fokusere på bilaterale avtaler der USAs med hans ord blir respektert. For eksempel vil han bygge muren mot Mexico og Mexico skal betale for den. Men Mexico vil ikke betale og den meksikanske presidenten, Enrique Peña Nieto, har avlyst sitt møte med Trump.

Trump svarer med at Mexico skal betale ved at det legges 20 % toll på import fra Mexico. Meksikanerne svarer med at amerikanske forbrukere vil betale for muren. Trump har gjerne greie på bedriftsøkonomi, men dette er ikke lønnsomt hverken for USA eller Mexico. Begge land taper. Det er forskjell på å styre et konsern og et land.

La oss forenkle ved å anta at Mexico eksporterer 100 kg til USA med en enhetspris på 1 USD. Dersom priselastisiteten er -1, vil prisen på importen for en amerikaner stige til USD 1.2 mens importvolumet synker til 80 kg. Denne reduksjonen i volum rammer selvsagt Mexico. Men den økte prisen rammer også den amerikanske importøren, for eksempel en forbruker som kjøper mexikanske varer. Den amerikanske staten vil få importtoll inn i kassen, men når man ser på de totale virkningen er dette neppe måten å betale for muren på. Noe av importen fra Mexico kan kanskje heller ikke uten videre raskt erstattes av amerikansk produksjon eller import fra andre land som kan være dyrere.

Deretter kan Mexico svare med å legge toll på import av amerikanske varer, og handelskrigen er i gang. En langvarig handelskrig med USAs store nabo blir neppe lønnsom for noen av landene. Ettersom meksikanerne har lavere lønnsnivå enn amerikanerne, kan det endog tenkes at Mexico vil rammes mindre enn USA av handelskrigen, da Mexico lettere kan finne importører i andre land. Trump har også sagt at han vil slette eller reforhandle NAFTA, som er den Nordamerikanske frihandelsavtalen med Mexico og Canada. Mye av det Trump gjør virker svært lite gjennomtenkt. Amerikanske kommentatorer sier at han står opp om morgenen og starter dagen med å Twitre i hytt å pine, uten å forhøre seg med noen rådgiver.

Det beste man kan si om muren er at den kan få opp den amerikanske veksten. Den fremstår som et gedigent keynesiansk eksperiment, som i en situasjon med ledig kapasitet får folk i arbeide og aktiviteten øker. Nå har den amerikanske arbeidsledighetne falt betydelig i presiden Obamas periode, og dermed er det fare for at den økte aktiviteten tyter ut i høyrere inflasjon og ikke økt vekst, særlig når Trump også har lovet å sette i gang store infrastrukturinvesteringer i utdannelse, veier, flyplasser og jernbane. Målet om en vekst i bruttonasjonalproduktet på 4 prosent kan imidlertid bli oppnådd om ikke de negative virkninger via virkninger på verdensøkonomien og amerikansk utenrikshandel demper veksten.

Verden er på mange måter snudd på hodet. Kommunistiske Kina har nytt svært godt av globaliseringen og vil gjøre alt de kan for at den fortsetter. På World Economic Forum i Davos nylig, sa den kinesiske statsministeren at Kina vil fortsette globaliseringen og overta den ledende rollen om USA går over til proteksjonisme. Mer om det i NrK 2 Dagsnytt 18 19-01-2017 | Om EU, Kina, Frihandel og Globalisering.

USA har stått for liberalisme og frihandel de siste 70 årene. Den tidligere svært anerkjente svenske utenriksministeren, Carld Bildt, sier It’s the end of the West as we know it om Trump gjennomfører det han lovte i valgkampen. Spørsmålet er hvor lenge det går før den nå republikansk dominerte amerikanske kongressen binder ham slik de gjorde med Obama. Noe kan Trump gjennomføre med såkalte executive orders, men alle vil antagelig ikke kunne eller bli gjennomført. Alle republikanere er langt fra enige med ham og han vil få massiv motstand hos demokratene.

Trumps nedstenging av statlige virksomheter med innvandring som bakteppe.

I dag 20 januar 2018 er det to overskrifter som dominerer muhetene, faren for at deler av den amerikanske staten må stanse virksomheten og det faktum at Trump har vært USA's president i ett år. Det at staten lukker er ikke så uvanlig i USA. Det samme skjedde også under Obama. Det er dermed ikke så dramatisk som det høres ut. Størstedelen av staten vil gå som før da den er finansiert med langsiktige kontrakter.

Det første året med Trump som president har vært mye mer dramatisk eller ellevilt som Tv2 har som overskrift på sin oppsummering av Trumps første år. Trump som leser lite har muligens lest boken First, Break All The Rules: What the World's Greatest Managers Do Differently (søker du på bokens tittel + .pdf kan du finne boken + omtaler av den). Han tror tydelig på utvikling og innovasjon gjennom konfrontasjon.
Great managers, write the authors, routinely break all the rules. They take the conventional wisdom about human nature and managing people and turn it upside down.
Mange mener han styrer USA som han styrer sitt eget foretak. Om dette virker, kan man ikke si før hans presidentperiode er over om han da blir sittende perioden ut eller gjenvalgt for 4 nye år. Noen mener at han ikke blir det. Noen mener endog at han blir stilt for riksrett. Det spekulerer ikke vi i, men observerer (januar 2018) at amerikansk økonomi vokser og renten er på vei opp, mens europeerne sliter med negativ styringsrente for å produsere inflasjon og unngå en depressiv deflasjon.

The conclusion reached in the book was that during technological discontinuities, attackers, rather than defenders, have the economic advantage.

Yet the attacker's advantage did not seem to last. Once a company attacked, it began to act suspiciously like a defender, with all associated weaknesses.

Searching for excellent companies was like trying to catch light beans. They were so easy to imagine, but so hard to grasp.

Kilde: Creative Destruction: Why Companies That Are Built to Last Underperform the Market--And How to Successfully Transform Them side 1.

Det er vanlig å analysere konjunkturbevegelser som sykliske svingninger som kan modelleres med enkle matematiske modeller. De fleste lærer på videregående skole og endog universitet at bare kontinuerlige funksjoner kan deriveres. Dersom man innfører begrepet svak derivert, er det mindre kjent at ikke for ville diskontinuerlige funksjoner kan deriveres, jfr. K. G. Bleivik (1987): "Referat fra forelesninger i ikke-lineære partielle differensialligninger" Matematisk institutt UIO nærmere omtalt i første artikkel på robotskolen.no.

Ytterliger om Trumps og Obamas politikk i denne kontekst:

Innovasjon og teknologisk utvikling.

Den beste måten å predikere fremtiden på er å skape den.

Hvorfor er få bedrifter bedre enn markedet?

Er det om denne overskriften er riktig, mulig å gjøre det bedre enn markedet? Ja det er det, men det er vanskelig. Dersom du med lykt og lupe greier å finne bedriftene som vil dominere neste konjunkturbølge, kan man oppnå høyere avkastning enn å sette pengene i markedet, nedenfor representert ved indeksfond. Bedrifter som nettopp har startet, er ofte drevet av oppfinnsomhet, kreativitet, lidenskap og innovasjon. Etter hvert som bedriftsstrukturen setter seg, legger man større vekt på å operere og kontrollere enn og skape. Dermed stagnerer ofte veksten og den frie kontantstrømmen inn i selskapets kasse avtar eller bli negativ. Det satses mindre på endringer, man er varsom med å avslutter tapsprosjekter og fokus på status quo blir større enn på å fange opp de nye trender i markedet og bransjen.

Bedrifter som før ledet utviklingen, faller tilbake, gjerne til konformitet og stagnasjon. Noen bedrifter blir redde for at deres produkter kannibaliseres og at de kjøpes opp av større foretak som i verste fall tar kundene og likviderer selskapet. Markedet har ingen følelser. Herr marked har ingen redesl for å bli kjøpt opp eller overtatt. Han tilpasser seg fort de endringer som skjer og endringene kan skje i sprang fremfor som en kontinuerlig prosess.

Indeksfond som finansrådgiver.

Generelt, sett dine investeringer på autopilot. Bruk et mål på om markedet er undervurdert som for eksempel Dr. Ed Yardeni's FED modell om du finner den. Invester 50 % i aksjeindeksfond med lave kostnader hos anerkjente forvaltere når markedet er nøytralt og 50 % i obligasjonsfond med lave kostnader hos anerkjente forvaltere. Når markedet er overvurdert investeres 25 % i aksjemarkedet og 75 % i obligasjonsfond. Er markedet undervurdert, investeres 75 % i aksjeindeksfond og 25 % i obligasjonsfond. Ved sterk over (under) vurdering som i 2000 (2003) kan andelene justeres tilsvarende. Merk at Yardeni selv hevder at hans modell ikke er noe "timing" verktøy. Det er viktig å finne indeksfond med lave kostnader. Unngå inflaterte indekser som for eksempel Dow Jones indeksen som har en tendens til å inflateres i "bull" markeder. Alternativt om du er klar over denne effekten, kan du justere for den ved å være ekstra varsom med fond som følger slike indekser etter en lengre oppgang. Etter kraftig fall, kan det derimot være bedre å investere i slike indeksfond.
Det skrev vi for flere år siden på den gamle del av domenet. Det rådet gjelder fortsatt. Er man dyktig kan man også overvåke ulike indekser og observere hvilke bedrifter som tas ut av indeksen og hvilke som kommer til. Studer de nye bedriftene, deres ledelse, ordreinngang, marked og regnskaper nøye. Du bruker med andre ord indeksen som en slags finansrådgiver som antyder hvor de nye vekstselskapene kan finnes.

Hvem leder den industrielle revolusjon?

Kaotisk økonomi eller naturlig evolusjon?

Den klassiske mekanikken var en lukket bok og det samme var i ferd med å skje med kvantefysikken. Den boken var også i ferd med å lukkes, men så ble den matematiske kaosteorien formalisert av Edward Lorenz i 1963. Noen mener at det var biologen Robert May som begynte som teoretisk fysiker som ved et studie av den x(n+1) = rx(n)[1 – x(n)] først beskrev og forklarte matematisk kaos.

The classic period-doubling graph, a hallmark of chaos. This particular graph shows the dependence of an animal population on its rate of growth. At a certain value of the rate, there is no equilibrium population, and the number gyrates between two values, as in the first graph on this page. This process of “bifurcation” continues, and the population then dissolves into chaos (the black region).

Ved å studere figuren over teksten sitert ovenfor, ser man hvordan kaos oppstår i området skravert med svart. Plutselig var fysikernes lærebok slått fullt åpen, og den vil for alltid være åpen. Mulighetene er uendelige. Den enkle avbildningen ovenfor kan altså gi opphav til kaos. Slike relasjoner er også benyttet i økonomi. Men økonomer ønsker å ha kontroll, så deres mest avanserte modeller kan ha ett eller to fix punkter. Modeller med et uendelig antall løsninger, er ikke noe for økonomer, selv om det som kan forklares med et stort sett av linære relasjoner kan forklares eller simuleres med en enkel ulineær (noen ganger kaotisk) relasjon.

Med "big data" og IBMs Watson hevder noen at de nå kan prognostisere fremtiden. Lykke til. Jeg kan også predikere fremtiden. Avhenging av hvilket fenomen som skal predikeres så kan jeg predikere utviklingen med et smalere eller bredere prediksjonsintervall. Er systemet (tilnærmet) kaotisk, så vil prediksjonsfeilen øke eksponensielt uansett hvor kraftig datamaskin man har. Man kan ikke predikere et kaotisk system utover attraktorens (den strukturen systemet lever på) lengde. Det er derfor langtidsvarsler for været blir så upresise. Det er mye enklere å predikere klimaet som været er en funksjon av.

Økonomer har alltid benyttet matematiske modeller. Adam Smith som formulerte teorien om den usynlige hånd, hadde studert Newton's matematikk (mekanikk) og brukte den for å beskrive økonomiske mekanismer. Økonomiske likevektsmodeller kan minne mye om de likevektsmodellene mekanikere bruker. Personlig har jeg gjennom et snart 70 årig liv sett hvordan bedrifter oppstår og går til grunne. Mye minner om løvetannen som bryter gjennom asfalten. Pluselig er ikke omgivelsene til å kjenne igjen. Nedlagte småbruk og fiskebruk står igjen som spøkelsesbygder. Gruver tømmes eller blir ulønnsomme. Industriområder, og hele regioner som satset på et ensidig næringsliv eller en enkelt naturresurs er plutselig forlatt. Ugler, spindelvev og flaggermus har overtatt der mennesker før hadde gode arbeidsplasser.

Rundt Chernobyl er naturen i ferd med å ta området menneskene har forlatt tilbake. Der lever det nå ville hester. Vil de kunne overleve som fullverdige individer eller vil de desmineres og gå til grunne som følge av radioaktiv stråling? Noen ganger er naturen veldig skjør. Arter som menneskene utrydder er det lite å gjøre med. Menneskene er ute etter kortsiktig profitt, og reguleres ikke aktiviteten av et godt loverk og en effektiv stat, kan det ende i anarki. Der menneskene opererer med en horisont på noen årtier, har naturen en horisont på hundreår og årtusener. Jordskjelv, tsunamier, vulkanutbrudd og andre dramatiske naturfenomener må vi leve med. Vi greier ikke å temme naturkreftene. Der forkastningene og vulkanutbruddene ikke er kaotiske, kan Watson brukes til å gi bedre og bedre prognoser på når neste utbrudd kommer. Men råder turbulens og kaos, er det lite man kan prognostisere med Watson. Man kan selvsagt kjøre simuleringer for å forstå ulike fenomener bedre. Kaos kan kontrolleres, men da med en annen kaotisk (mot)prosess om man finner den.

Den rosa økonomien.

Semantiske lenker til artikkelen

Unik eller en del av den rosa masse?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 11 oktober 2016.

Vær deg selv (nok)?

Jeg var nettopp på et uformelt søkeoptimaliserings møte i Oslo SEO Meetup gruppen. Det var et spennende å møte og snakke med digitale markedsførere som har jobbet en tid i bransjen. Konkurransen om å komme høyt opp på søkemotorenes treff sider er hardere enn noensinne og tøffere blir den. Søkemotoroptimalisering spesielt og digital markedsføring generelt, er et bevegelig mål. Mitt personlige slagord er at den som er ferdig utlært ikke er utlært, men ferdig. Jeg spurte en om hvorfor det er så vanskelig å bli funnet. Du er for lite rosa var det kontante svaret. Før snakket man om den grå masse. Nå skriver jeg om den rosa masse og har ikke umiddelbare planer om lage et rosa nettsted. Det har høyere prioritet å endre design, innhold og brukervennelighet i mitt fargede mininettverk innen mitt mininettverk:

Mitt personlige syn er at du bygger ditt merke best på egne nettsteder, selv om tilstedeværelse på andre nettsteder som YouTube er viktig. Flere og flere som driver med digital markedsføring har sett betydningen av å ha en egen markedsføringskanal på YouTube.

Er du virkelig fri om du blir YouTube sertifisert?

Man ser stadig flere med ulike sertifikater, som Google AdWords og AdSense sertifisert. Det siste fra Google er YouTube sertifisering. Hvem kvalitetssikrer denne sertifiseringen? Jeg har sett nettsteder som gjør det selv. De er med andre ord selvoppnevnte sertifisere. Jeg har doktorgradsemne i matematisk finans. Skrekk å gru. Aldri i livet om jeg ville kjøpe finasielle løsninger fra unge menn som kommer med striglet glattslikket sveis, unge kvinner som kommer med en utringning som gir assosiasjoner til andre nettsteder.

Om du prøver å være en annen, hvem skal da være deg?

Finansrådgiverne omtalt i forrige avsnitt kan nok fortelle deg når du skal gå inn i markedet, som regel ved å kjøpe en av deres finansielle løsninger. Forteller de deg når du skal ta en gevinst eller enda verre, et tap og likvidiere den finansielle løsningen de overbeviste deg om å kjøpe. Vær langsiktig er sikkert det rådet du får om du greier å få fatt i rådgiveren som solgte deg den finansielle løsningen. I det lange løp er vi alle døde, sa en av tidenes største økonomer, John Maynard Keynes.

Se gjerne Brennpunkt 9. oktober 2016. Kjøpt og betalt av hvem? Hvem tror du greier å trenge gjennom den rosa eller grå støyen på det omtalte møtet i Svergie? Hvem greier å skille seg ut i den rosa massen? Det er nok med global konkurranse enda vanskeligere å skille seg ut i den rosa enn i den grå masse.

When you look at successful people, those who have what you want to have (nice things, fame, money), you tend to believe that in order for you to succeed as well, you need to be just like them: having the same look, the same profession, or the same business as they do.

From my own experience and my research while writing my first book, this is completely wrong. This is not the right way to succeed. As a matter of fact, this is the best way to mediocrity or failure in every aspect of life for 3 main reasons:

Kilde: Se første referanse i den semantiske lenksamlingen.

Sverige er to år foran oss på dette hevedes det i programmet. Om to år vil du nok bli gul og blå før du greier å fremheve deg i den rosa massen. Kanskje har du mer igjen for å lese Ibsen. Ibsen skriver ikke bare om å være seg selv, men også om å være seg selv nok. Han skriver også, det du gjør, gjør det helt, ikke stykkevis og delt. Gå utenom sa Bøygen. Vet du hva du skal gå inn i og utenom?

Semantiske lenker til artikkelen

Forbered deg på den femte industrielle revolusjon.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 9 oktober 2016.

Nano teknologi, solen, kunnskap, ledelse og sosiale implikasjoner.

Som forklart i en annen artikkel, om stormen på robotene nedenfor, så lever vi i den fjerde industrielle revolusjon, også kalt robot økonomien. I 2200, noen av mine barenbarn vil ha kontakt med personer som lever da, snakkes det sikkert om den 10de industrielle revolusjon som da finner sted på Mars eller lenger ute i universet der roboter henter materiale fra nærliggende ubeboelige planter. Eller kan man under den 10de industrielle revolusjon gjøre ubeboelige planeter beboelige? Man snakker jo om å terra forme Mars, det vil kort sagt si å gjøre mars om til en jordlignende planet. Vitenskapsmenn antar at det vil ta rundt tusen år med dagens teknologi å terraforme Mars. Men dagens teknologi er langt fra en konstant størrelse så om det noen gang blir aktuelt å lage en jordlignende planet av Mars, kan sikkert tiden det tar gjøres kortere.

Man må jo først lage atmosfære på Mars, og det gjøres med å plante skog, trær som vokser i ørkenen i Mexico er visst mulige kandidater. Mennesker og dyr puster hovedsakelig inn oksygen og vi trenger vann. Planter lever som kjent av CO2 og der finnes bakterier som lever av nitrogen. Hva om man kan gå via gigantiske romstasjoner (romfabrikker) som produserer atmosfære som planter kan vokse å trives i slik at de omdanner CO2 til oksygen? Hva om mange av stoffene man trenger som oksygen, karbon allerede finnes som kjemiske forbindelse i stein, støv og grus på mars? Det har sikkert de som fantaserer om å terraforme Mars allerede tenkt på. Og hva om man kan dirigiere meteorer eller asteroider som inneholder de nødvendige stoffer for liv til å lande på Mars?

Min bestemor som var født i 1875 kjente personer som levde på 1700 tallet, da den første industrielle revolusjon som vi også har skrevet om nedenfor fant sted i England. Jeg besøkte henne på "Holmen" der hun bodde i Svieo nord for Haugesund. Huset eller bondegården der hun vokste opp ble bygd på 1700 tallet og så vidt jeg vet er huset fredet av Sveio museum. Siden min tante, Amanda i fra Haugesund og hennes mann Trygve fikk hytte like ovenfor, var jeg mye i det huset. Der bodde Lovisa med sin søster Bertha og sin mann Hilmar. Jeg glemmer ikke gruven der Lovisa stekte de beste vaflene jeg noen gang har smakt, med hjemmelaget bondesmør og syltetøy. Maten Lovisa lagde ble tilberedt i store svarte jerngryter. På sett og vis kan vi si at bondegården til Hilmar og Lovisa ble drevet av teknologi oppfunnet under den første industrielle revolusjon. De brukte hest å kjerre til å frakte torv fra trovmyra som de fyrte i ovnen med. Der var nok bjørkeskog der løvsangeren sang til a Hilmar kunne hogge bjørkeved som ble brukt på gruva til matlaging. Elektrisiteten som var en av driverne under den andre industrielle revolusjon var såvidt kommet til Haugesund. Mange som bodde i Sveio hadde ikke elektrisk strøm, men måtte fyre med ved og torv og brukte stearinlys eller parafinlamper. Der er et stort sprang fra dagens robotøkonomi og utvidet virkelighet til den teknologien som rådet på den lille gården nær Vandaskog i Sveio.

Noen har allerede begynt å snakke om den femte industrielle revolusjon, der nano teknologi og solenergi antagelig vil være sentrale derivere. Batteridrevne biler eller motorveier kledd med solceller der bilene drives av induksjon? "Hyperloop" der tog svever på magnetputer og tog drevet av solenergi er allerde under arbeide. Så mange mener at den femte industrielle revolusjon allerede har startet, ikke minst OECD.

OECD om den femte industrielle revolusjon.

Allerede i Paris femte mars 2014 snakket Peter Marsh, forfatter av boken “The New Industrial Revolution: Consumers, Globalization and the End of Mass Production” om hva som driver den neste industrielle revolusjon. Peter Marsh arbeidet fra 1983 til 2013 for Financial Times hvor hans siste jobb var "manufacturing editor". Så skulle noen kunne forutse hva som preger den femte bølgen, så er det han. OECD er også opptatt av hvor viktig kunnskap er for økonomisk vekst. De som kjenner økonomiske vekstmodeller, vet at kunnskap regnes som en sentral variabel i flere av disse modellene. Du finner flere OECD relaterte dokumenter om den neste industrielle revolusjonen i den semantiske lenkesamlingen nedenfor.

Ledelse i den femte bølgen.

Hva er god ledelse under den fjerde og den femte industrielle revolusjon? Det er ihvertfall ikke dogmatiske personer med forutinntatte meninger. Fleksibilitet, evnen til å lytte og lære av andre vil antagelig være sentralt. Ledelsesstrukturen vil mest sannsynlig være flat. Ansatte som evner å utvikle metoder for selv analyse og er raske til å ta i bruk ny kunnskap vil tilføre bedriften en konkurransefordel. Man snakker også om en interpersonell revolusjon som vil revolusjonere hvordan mennesker håndterer de følelsesmessige og psykologise virkningene av økt kunnskap og nådeløs endring.

The Fifth Wave focuses on self-discovery first, and then moves to the critical elements of relationships, commitment, and accountability. This focus allows organizations to clarify and act on core values, which will ultimately serve to create a tangible and unified culture.

Leadership in the Fifth Wave will require uncomfortable introspection, a willingness to eliminate dysfunctional behaviors, and a determination to model a culture that can tolerate unpredictability, uncertainty, and vulnerability.

Kilde i semantisk lenkesamling nedenfor.

Sosiale implikasjoner.

Hva vil de sosiale impikasjonene av teknologiske endringer bli? Dette temaet ble tatt og diskuerte på World Economic forum sine årlige seminarer i 2016. Et av foredragene hadde tittelen "Deep Shift Technology Tipping Points and Societal Impact", jfr. den semantiske lenkesamlingen.

Semantiske lenker til artikkelen

Blå økonomi og blå vekst.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 22 September 2016.

Den blå planeten, blå økonomi og blå vekst.

Over skyene er himmelen alltid blå, havet er blått og planeten vi bor på kalles den blå planet. Søker du på YouTube på begrep som "blue growth" eller "blue economy", får du en rekke treff, blant annet videoen nedenfor.

Blå økonomi høres da veldig konservativt ut.

Og konservativt er det også i en viss forstand. Det gjelder om å konservere eller ta vare på. Av min tante lærte jeg at rosene liker kaffegrut. Av min nabo har jeg lært at kaffegrut kan holde brunsneglen borte. Jeg tar vare på (konserverer den om du vil) og kaster den i komposten. Dobbel effekt, den kan holde brunsneglen borte fra kompostdunken og den kan brukes til jordforbedring sammen med hageavfall. I videoen ovenfor hevdes det at kaffegruten brukes i dyrkingingen av sopp.

Grønn økonomi og grønn vekst forbindes ofte med miljøpartier. Her i landet er det først og fremst MDG, Sv og Venstre som er mest opptatt av miljø og grønne løsninger. Blå økonomi er ikke noe nytt begrep, men så vidt jeg vet er det den blå-blå regjeringen som først tok i bruk begrepet i norsk politikk. Dersom du på regjeringens sider, søker på "blå økonomi", er første treff høsten 2016, "Sirkulær økonomi" med underoverskrift "EUs handlingsplan for en sirkulær økonomi". Et annet navn for sirkulær økonomi er gjenbruksøkonomi. Mange vil nok hevde at dette er en del av den grønne økonomien, men kjært barn har som kjent mange navn.

Søker du samme dag på regjeringens sider på "blue economy", finner vi en artikkel med overskriften "Creating a dynamic blue economy in the North Atlantic. The potential for aquaculture." som dreier seg om de muligheter som finnes i havet.

Hvordan oppstod begrepet "blue economy"? Forfatteren av denne artikkelen er ikke sikker, men dette gir en pekepinn:

Initiated by former Ecover CEO and Belgian businessman Gunter Pauli, the Blue Economy is an open-source movement bringing together concrete case studies, initially compiled in an eponymous report handed over to the Club of Rome. As the official manifesto states, ‘using the resources available in cascading systems, (…) the waste of one product becomes the input to create a new cash flow’.

Var Norge tidelig ute?

Havbruk og oppdrettsnæringen er ikke nye næringer her i landet. Søker du på begrepet "Norway Invests in the Blue Economy" ser det ut til at det skjedde noe like før regjeringsskiftet i 2013. Man finner noen artikler og dokumenter som er datert sensommeren 2013. Uansett ser det nå ut til at den blå økonomien får like stor oppmerksomhet som den grønne, jfr også dagsrevyen 21 september 2016, der politikere og internasjonale forskere var samlet i Ny Ålesund for å diskutere blå vekst. "Please find your seats" sier tidligere finansminister og Sv politiker Kristin Halvorsen, nå direktør ved CICERO Senter for klimaforskning til forsamlingen hvor fiskeriminister Per Sandberg er vert. Jeg hadde ventet meg Kristin i rødgrønn kjole, men de tider er nok forbi for henne.

Blått eller rødt havs strategi?

På seminaret nevnt i forrige avsnitt, var fokuset en såkalt blått havs strategi og ikke blå økonomi eller vekst i seg selv. Om fargen gir assosiasjoner til blå politikk, kan de som liker rød politikk trøste seg med at der også er en rød havs strategi:

Red Ocean companies try to outperform their rivals to grab a greater share of existing demand. As the market space gets crowded, prospects for profits and growth reduce. Products become commodities and cut throat competition turns the ocean bloody red.

Blue Ocean companies, in contrast, access untapped market space and create demand, and so they have the opportunity for highly profitable growth. In Blue Oceans, competition is irrelevant. Yes, imitators arise, but experience shows there is a wide window of opportunity to stay ahead of imitators.

What consistently separates winners from losers in creating Blue Oceans is their approach to strategy. Creators of blue oceans do not use the competition as their benchmark, but follow a different strategic logic that we call value innovation.

Som det også fremgår av de artiklene du finner i den semantiske lenkesamlingen nedenfor, så dreier dette seg følgelig om langt mer enn havet. Det dreier seg også om markedsføring, kortsagt om å finne sitt eget marked. Haien finner sitt, og blåhvalen, verdens største pattedyr et annet.

Semantiske lenker til artikkelen

Atlantisk plaskedam og Stillehavet.

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 9 September 2016.

Bloombergs Charlie Rose intervjuer Fareed Zakaria om hans intervju med Barack Obama

Britene sa sankthansaften 2016 nei til Eu. Kina har lenge vært et av lokomotivene i verdensøkonomien. Kinesernes røde kapitalisme har resultert i at mange ser på Kina som verdens fabrikk. Når veksten nå avtar, skyldes det først og fremst at veksten setter seg og skifter fra eksport til etterspørsels- og tjenstedrevet.

Man snakker om India som det nye Kina og dermed antydes det at India kan bli verdens neste fabrikk. Etter britenes BREXIT er det de som mener at verdens finanssenter vil skifte fra London til Singapore eller byer i Asia. Cnns anerkjente reporter, Fareed Zakaria, ble i september 2016 intevjuet av CNBCs Charlie Rose om et intevju Zakaria hadde med Barak Obama.

Der sier han at Obamas fundamentale strategiske syn er at USAs fremtid ligger som en stillehavsmakt. Om bare 10 år, vil fire av verdens fem største økonomier, USA, Kina, Japan og India ligge ved Stillehavet. Og om du ikke er der og om du ikke er med og former den arenaen vil du ikke være verdens økonomiske stormakt i det 21 hundreår. Det eneste landet utenfor Stillehavet vil være Tyskland.

Semantiske lenker til artikkelen

Stormen på robotene?

Kjell Gunnar Birkeland Bleivik 30 Juli 2016. Oppdatert 5 August 2016

Industrielle revolusjoner. I den IVde er det robotene som jobber.

Allerede i 2009 skrev vi om stormen på maskinene på et annet nettsted i vår mini nettverk.

Like lite som stormen på maskinene var i stand til å stoppe den industrielle revolusjon på 1700 tallet, kan ikke den digitale revolusjon stoppes.

Den gang, under det økonomiske tilbakeslaget som startet i 2008, slet mange norske aviser med teknologi og økonomi. Noen, særlig de som ikke omstilte seg fort nok til den nye digitale virkeligheten forsvant. Men norske aviser og mediehus har klart omstilling til nettbasert innhold ganske bra, selv om mange sliter fortsatt. Den første industrielle revolusjon som startet i England på slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet produserte teknologiske løsninger som Spinning Jenny som kunne spinne like mye tråd som 25 spinnere ved rokken. Håndkraft og hestekraft ble også erstettet med maskinkraft som damplokomotivet Catch Me Who Can eller George Stephensons The Rocket, som kom opp i en hastighet på 56 km/t.

Den andre revolusjon førte ikke til like store sosiale omveltninger som den første og den skjedde over en kortere periode og i større grad samtidig i ulike land. Søker man på uttrykk som "den tredje industrielle revolusjon" eller den "den fjerde industrielle revolusjon" får man sommeren 2016 ingen meningsfylte treff på Store Norske Leksikon. Eksakte søk på Google.no på "den tredje industrielle revolusjon" gir nesten 600 treff. Bi har en egne artikkel om dette publisert 19. september 2012 av Torger Reve og Ole Petter Ottersen. Noen betegner dette som informasjonsrevolusjonen.

Eksakte søk på Google.no på "den fjerde industrielle revolusjon" gir 2700 treff. Det er kanskje ikke rart at Store Norske Leksikon ikke har notert seg begrepene den tredje og den fjerde industrielle revolusjon.

Vil stormen på maskinene bli til en storm på robotene?

Begrepet "stormen på maskinene" som vi lærte om i våre historietimer og lærebøker gir ikke mange treff. Første treff fra digi.no har følgende beskrivende snutt hentet fra Google sine resultat sider

Som under den industrielle revolusjon og stormen på maskinene, vil man fra enkelte hold oppleve en lignende storm mot den digitale ...
Det er ikke et meningsfylt treff siden innholdet i artikkelen åpenbart er endret.

Andre treff, et PDF dokument med en tegning fra 1811, med teksten

Arbeiderne møtte ofte maskiner med skepsis. I flere europeiske land kom det til storm på maskinene. Her er britiske maskinstormere under sin mytiske leder Ned Ludd på vei mot en fabrikk.

er mer interessant. Søker du videre på Ned Ludd, sier norske Wikipedia
Det finnes ingen faste bevis for at denne personen har eksistert, men det er trodd at han stammer fra Anstey, like utenfor Leicester i England.
Der finner man også uttrykket Ludditt
Ludditter er i dag en beskrivelse på en eller flere som er motstander av teknologiske fremskritt eller endringer. Når ordet brukes om moderne forhold, ikke om sitt historiske opphav, betyr det oftest teknologipessimist.

It tsunamien

Tsunamien som feier over verdensøkonomien, og informasjonsvitenskapen og It sektoren er overveldende. Det får ikke minst betydning for moderne byutvikling. Utviklingen går så fort at det er vansekelig å følge med og få oversikten.

Utvidet virkelighet

Denne artikkelen er skrevet sommeren 2016 og pokémon feberen raser som adri tidligere, endog i den norske nasjonalforsamlingen. Konseptet bak den nye appen som tar verden med storm kalles utvidet virkelighet ("augmented reality"). Dette er nok bare starten på de muligheter denne nye teknologien åpner. Den vil bli brukt i langt mer enn spill og finne sine komeriselle anvendelser. Det som begynner som et spill for barn og ungdommer vil ofte kommerialiseres.

Den nye økonomien

En moderne dynamisk økonomi utvikler seg kontinuerlig, så å snakke om en ny økonomi, er kanskje ikke helt presist. I den sammenheng tenker vi på grønn økonomi, delingsøkonomien og ikke minst robotøkonomien også kalt den IV industrielle revolusjon som vi nevnte i innledningen (Jeremy Rifkin omtalt nedenfor skrev om den tredje i sin kjente bok "The Third Industrial revolution").

Tingens internet, tilnærmet null grensekosntnad og delingsøkonomien er behandlet i Jeremy Rifkins siste bestselger "The Zero Marginal Cost Society" Når det gjelder grønn økonomi og grønn vekst er ikke det så nytt som mange tror. Samfunnsøkonomer har lenge hatt modeller som kan analysere og gi løsninger på miljøproblemer. Nobel pris vinner Trygve Haavelmo arbeidet også med dette i slutten av sin karriære:

Mot slutten av av sin yrkeskarriere tok han opp de miljømessige konsekvensene av økonomisk utvikling, og behovet for mekanismer som kan begrense miljøutslipp.

Herr Marked er den verste diktatoren du noen gang møter

Tenk deg at du har tatt toget som går i en "hyper loop" til stasjonen i din hjemby. Stasjonen ligger et stykke unna, så du trenger en taxi. Du tar frem smarttelefonen og ringer et nummer (på din app) og en førerløs taxi kommer og henter deg og kjører deg til ditt hjemsted. Er dette tankespinn eller fri fantasi? Langt fra. De første førerløse bilene har allerede kjørt strekninger i tette byer. Hva vil taxi næringen og spesielt sjåførene si? De har allerede merket konkurransen fra nabobil og airbnb og nå skriver du om førerløse biler vil noen innvende. At det kommer er nesten like sikkert som at dampskipet reiste fra seiskutene som etter hvert forsvant i horisonten. Det taxi selskapet som ikke følger med i timen, vil mest sannsynlig gå konkurs om det da ikke etableres en mer eksklusivt nisje med et menneske som sjåfør.

Du som taxi bil eier eller sjåfør, må gjerne protestere, men tyngdekraften er det lite å gjøre noe med. Om du ikke forbereder deg og tilpasser deg den nye utviklingen, vil Herr Marked sørge for det på en mer eller mindre brutal måte.

Den som er ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig

Albert einstein sa det og jeg gjentar det her:

Imagination is more important than knowledge. For knowledge is limited to all we now know and understand, while imagination embraces the entire world and all there ever will be to know and understand.
Digitalt utenforskap, kan bli verre enn økonomisk utenforskap har vært så langt. Digitalt utenforskap henger sammen med økonomisk utenforskap, særlig når det gjelder barn i familier med små ressurser. Apper som pokémon kjøres på nettbrett eller smarttelfoner og disse er ikke billige. Noen apper krever den siste versjonen av en plattform for å kunne kjøres. De som har drevet med spill vet det. Stadig nye og mer spennende spill har krevd oppdaterte kraftigere maskiner med mer avanserte grafikkkort. Har man dårlig økonomi og fire barn eller ungdommer i en familie, skal det ikke stor økonomisk innsikt til å forstå at noen vil skvises. Men eldre vil også henge etter. Den teknologiske utviklingen går så fort på noen områder at eldre mennesker ikke greier å følge med.

Semantiske lenker til artikkelen